Marvin Arnesen
#
Bergsøyspiller med flest eliteseriekamper

Marvin Arnesen (født 6. mars 1963 på Bergsøya) er en norsk tidligere fotballspiller som i sin aktive karriere spilte toppfotball for Molde, Vålerengen og Ham-Kam.

Han startet karrieren i moderklubben Bergsøy Idrettslag på Sunnmøre, før han spilte halvannen sesong for Harstad under verneplikten i 1983 da Harstad rykket opp til 1 divisjon. Arnsen spilte også i Harstad første halvdel av 1984 sesongen.

Han kom til Molde i 1985 og var sammen med Jan Berg banens beste da Kjetil Rekdal debuterte den 15. juni 1985 mot Start (1-1). Arnesen fikk tilnavnet «Propell» fordi han var så energisk på midtbanen sammen med Rekdal, og fikk gult kort i seriefinalen (0-2) mot Moss den 9. oktober 1987 da klubben fikk sølv i eliteserien.

Arnesen gikk så til Vålerengen i november 1987 til Åge Hareides forbitrelse, han mente ifølge Kjetil Siem at spillerne var for kravstore. Der var Arnesen ifølge Knut Nesbø påtenkt midtbanerollen etter Egil «Snappern» Johansen som akkurat hadde gått til Beveren.

Etter tre sesonger i Vålerenga gikk han til Ham-Kam i november 1990 der han etter ett år opplevde opprykk til toppdivisjonen. I oktober 1992 kom han inn fra reservebenken og scoret vinnermålet tolv minutter før slutt da Ham-Kam berget plassen i eliteserien med 2-1 over Drøbak/Frogn. Etter dette ble han i november 1992 spillende trener for 3. divisjons-laget Nordstrand der han ble til og med 1995-sesongen. I 1996 figurerte han på lagoppstillingene til Grorud som spillende trener.

Bilder fra spillerkarriæren

Trykk på bilda for å se større versjoner av bilda med Marvin Arnesen i aksjon.


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin



Om den første ungdomstid:

Heisann – jeg heter Marvin Ivar Arnesen – og kommer fra Fosnavåg i Herøy Kommune. Mine foreldre – Gullbjørg og Inge var begge blikkenslagere i vårt familiefirma.

Nå deler jeg noe som jeg har opplevd selv…. Var liten og sped i oppveksten. Mine tre beste kamerater var nok fysisk sett langt mere utviklet enn meg…. Jeg var ikke kommet så langt i prosessen. Mine 3 beste kompiser – spilte alltid også på et lag høyere opp i tillegg til det laget vi spilte i sammen på. Ivan var fantastisk god i ALT – han var utrolig god i fotball, vant alle 60-meterene på skolen – vant alle 1200 meterene da vi løp friidrett – og flere av rekordene hans står fortsatt på Sunnmøre. Han spilte på kretslaget og var ved en anledning aktuell for juniorlandslags samling også. Et stort forbilde…

Jeg var vel og merke rask på 60 meterene og var ofte oppe blant topp 3. MEN jeg kom alltid sist på disse 1200 meterene….. Ga jeg meg for det? Nei – her gjaldt det å ha tolmodighet…. Ha troa på seg selv – trene masse. Som på skolen – med en gang det ble friminutt – storme ut med ballen i handa – klar til kamp…. Og her spilte vi rett som det var 7 lag mot hverandre på en håndballbane ute. Så når du hadde dribla av siste mann sto det plutselig 7 stykker i håndballmålet – og ballen skulle inn…. Hata å tape – og det var ikke få friminutt jeg kom inn med gråten i halsen…. Og la en plan for neste friminutt …..

Da jeg ble seniorspiller i moderklubben min Bergsøy IL – var jeg fortsatt liten og sped…. Fikk ikke gjennombruddet som A-lagsspiller – bøtta inn med mål som junior og på B-laget. Husker vi vant en kamp med B-laget 8-1 og jeg scora de siste 7 måla - snakk om å ha magneten i den kampen…

Dro i militæret i Harstad – de ville ikke ha for mange militærspillere i HIL – jeg var en av to som fikk sjansen. Som treneren uttalte: En spiller som kommer på ski fra Åsegarden for å rekke treninga – eller som kommer i taxi fra militærøvelse for å rekke treninga – en slik kar MÅ vi ha med i stallen…. Og det ble opprykk til 1 divisjon – og mitt gjennombrudd…. Spilte der også et halvt år etter at jeg var ferdig i militæret i 1 divisjon – før jeg dro hjemover.

Den gamle MFK kjempen Torkild Brakstad var da trener i Tromsø – og den høsten tipsa han Molde om meg. Den høsten fikk jeg tilbud fra Hødd, Ålesud og Molde…. Jeg valgte det mest usikre og dro til Molde…. Var nok ikke mange i Herøy som hadde troa på meg der oppe. Siste treningskamp fikk Laffen Hestad rødt kort – og inn på serielaget kom jeg. Og den plassen slapp jeg aldri. Ga meg tidlig på toppnivå men fikk med meg 127 kamper for Molde, Vålerenga og Ham-Kam

«Moralen» med denne historia: Som ung spiller – vår fysiske og psykiske utvikling er ikke lik – vi er ulike. Prøv som foreldre og forklar ungdommen dette. Fokuser på arbeidsoppgaver – gjøre ting riktig – teknisk trening – utholdenhet - hurtighet – gi dem stimuli underveis – gi dem masse skryt for det som er bra. Er du ærgjerrig nok – så er det stor sjanse for at resultatene kommer en dag…..



Marvin Arnesen - Historier fra minneboken

Marvin Arnesen er kjent som en humørspreder med mange gode historier, og her har vi nokre godbiter.


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin


Marvin



Marvin avkrefter:

Vil gjerne avkrefte noen rykter som går nå - siden jeg er så sjelden "hjemme" i Herøy og enkelte begynner å lure: "Det stemmer IKKE at jeg har krevd en statue av meg i Herøy (en liten en) - til tross for at jeg har spilt 127 kamper i Eliteserien i fotball". ha-ha-ha



Marvin om løkkefotball:

Fotballspilling i friminutta på Bergsøy Skole. 7 lag som spilte samtidig mot 2 håndballmål. Og når du endelig hadde runda keeperen - så måtte du også unngå å treffe en av de andre 6 keeperene som stod der....

Marvin om å være fotballkeeper:

Husker at vi spilte mye fotball på lekeplassen foran gamleskolen ved kirka. På den tida stod jeg for det meste i mål - og det var ikke alltids så greit når vi spilte på en grusbane.

Mamma jobba da hos Barstad Konfeksjon og var flink til å sy. Ho lagde veldig mye av klærne mine - og når jeg fikk ei ny bukse så huska jeg at ho ALLTID sa: "Marvin - skal du stå i mål - så må du bruke ei av gamlebuksene dine. OK - svarte jeg".

2 timer senere kom jeg hjem igjen - etter fotballspilling - hadde jo møtt på noen kompiser - og da ble det selvsagt fotballspilling. Og jeg hadde jo selvsagt GLEMT å skifte bukse - så den nye buksa mi hadde nå to fine hull - ett på hvert kne. Dette skjedde ikke bare en gang….

Mamma ble nok veldig glad den dagen jeg ga opp som keeper og satsa som utespiller



Minner om en kamp i Huldalen:

Jeg var veldig glad i mine besteforeldre – Anna og Magnus. Besøkte de så ofte jeg kunne – og det gjorde jeg også foran denne seriekampen i Huldalen en søndag i 1984. Jeg hadde spilt i Harstad i 83 sesongen og fått mitt gjennombrudd som senior spiller da jeg var der i militæret. Der ble det opprykk til 1 div – spilte der første halvdel av 84 – men dro hjem til Herøy etter det. Fikk servert svele med sirup, melk og te. Da var jeg klar til kamp. Jeg fortalte de om kampen og hvordan jeg gleda meg.

Drar derifra og rett på kampen i Huldalen…. Ca 10 min inn i kampen får vi hjørnespark – oppe ved klubbhuset…. Alle er skjerpa og klare …. I Huldalen var en av veiene inn en stikkvei som enda ved midtbanen. Og når vi står der og venter på corneren – så kommer mine besteforeldre labbende inn der – og gikk i eget tempo over midtbanen til den andre siden – hånd i hånd i eget tempo.

Dommeren blåste av for en liten pause – og da måtte jeg bare smile godt. For noen besteforeldre jeg hadde som i en alder av 75 år kom på kampen. Ikke rart at jeg var glade i besteforeldra mine. Jeg dro og besøkte de etter kampen også – spurte hva de tenkte på da de gikk over banen. Da sa bestefar: Hadde det kommet en ball så hadde jeg dratt opp på vingen – og lagt inn til Anna som hadde stupheada den i mål …… ha ha ha

Ble satt ut da – men for en utrolig hjertevarme å stille opp



Marvin om Bergsøytrener Vic Halom:


(Bildet: Bergsøytrener Vic Halom og Marvin Arnesen)

Den mest FARGERIKE treneren jeg noen gang har hatt og det hadde jeg i moderklubben min Bergsøy IL. VIC HALOM spilte på toppnivå i England for m.a. Sunderland. Det jeg husker best fra denne karen var en gang jeg satt på med han – og midt i en ivrig fotballdiskusjon – så kjørte han på VENSTRE side ned smale Skarabakken i Fosnavåg. Heldigvis var det ikke mulig å få hjerteinfarkt i en alder av 18 år…

Resultatene vi oppnådde med VIC var ikke mye å skrive hjem om. Han mente at vi bandt oss for mye – og det hadde han råd for. Så før en hjemmekamp – 10 min før kampstart – kom han med Wiskey flaska – slo opp i ei topp til hver i garderoben. Og her måtte ALLE drikke – selv et par personlig kristne som aldri drakk…… ha-ha-ha

Husker at vi på A-laget møtte til trening en kald januardag i masse klær. Og Vic kom jo i shorts...

Og første del av treningen - stod vi i en sirkel - inne i garderoben og hoppet i en bestemt rytme - på venstre bein - høyre bein - samlende bein - gikk ned så langt det gikk - å herregud kor vi svetta..... Klart vi ble usikre på hva vi skulle ha på oss på NESTE trening. STOR HUMOR - som jeg har tatt med meg videre i livet

Per-Jan Brekke: Lærte ihvertfall en ting av Vic; det var ikke nok å bare bruke en albue i hodeduellene, men begge , slik at du kunne treffe to spillere samtidig:)

Marvin: Han lærte bort flere tjuvtriks.... Også hvordan man burde falle for å få straffe.... En rutinert kar - på ALLE måter - noe ikke minst Runar Larsen på Video Vest fikk erfare etter at Vic hadde lånt en gjeng med videoer i en uke...... Vic ga han en femtilapp og sa - take it or leave it - og gikk



Marvin for Molde i 1985:

Tekst fra Molde hjemmeside:
Bare 1300 tilskuere var møtt fram for å se Molde-Kongsvinger 22. juni. Dette var det laveste tilskuertallet på flere år. De som satt hjemme, kunne etterpå irritere seg over at de ikke fikk være med, for denne dagen viste MFK-spillerne at de hørte hjemme i 1.divisjon. Det ble bare 1-0, men det kunne ha vært atskillig mer.

Den som kanskje husker denne kampen best, er Marvin Arnesen. Han ble kåret til banens beste, og han fikk utrolig mye skryt av lagkamerater og presse.

Dette skrev VG:
Mer enn 900 år etter storhetstiden, regjerer fremdeles Mørejarlene på den nordlige del av Vest-Norge. Der har " Åge (Hareide) Mørejarl" lenge sittet på fotballtronen. Nå har kanskje en arvtager dukket opp:Marvin Arnesen. Som et kulelyn-rask og i konstant bevegelse- for han rundt og gjorde stygt " hærverk " i gjestenes formasjoner..


(Bildet fra Norway Cup: Bak fra venstre: Odd Morten Berge, Trond Vike, Tonny Pettersen, Ole Sørdal, Arthur Almestad, Robert Hjelmeset, Anders Almestad, Gullik Kjelstadli. Foran fra venstre: Arnulf Goksøyr, Edvard Kvalsund, Arnvid Husøy, Per Jan Brekke, Marvin Arnesen, Ivan Myklebust. )


Marvin om juniorkampminne:

Spilte reservelagskamp på AAFK sin gamle hjemmebane Kråmyra...... Midt i kampen begynte keeperen vår å rope: DOMMER - DOMMER - DU MÅ STOPPE KAMPEN....... Skikkelig desperat ...... Dommeren trodde jo at keeperen vår var alvorlig syk - stoppa kampen - og keeperen vår sprang som fy opp på klubbhuset. Han måtte drite.... kampen ble stoppa i 5 minutter.... Aldri noen gang senere opplevd noe sånt - men er du frekk nok og heter Jonny Pettersen - så gikk det meste.

Jonny Pettersen svarer på tiltale:
Det var jr. Kamp og ikke frekk, men dritatrenkt, så dersom en brå bevegelse hadde blitt gjort, hadde drakten blitt brun. Vant forøvrig 6-1 og der var ikke klubbhus, det hadde brent ned. Så måtte opp i lia. Ble god gjødsel der



Marvin om at Bergsøy møter Kristiansund i 2018:

Lykke til Bergsøy IL – 4 divisjon – videre etter å ha slått ut AAFK ”So mange våte aue har det ikke vore i Herøy siden Sunnmørsbanken gikk konkurs”

Og i kveld – hinderet er enda ett hakk opp – mot Kristiansund – i Eliteserien - underdogs de også – selv om de presterte en fantastisk sesong i fjor. Har Bergsøy noen sjanse? 4 div mot elite? En ting skal dere vite – alle fotballspillere må starte på et nivå – så å si ingen er født i elitedivisjonen – de må gå gradene…… Starter stort sett i 3 og 4 divisjon……

Og er det noe jeg husker etter å ha gått denne trappa – er at vi HATET å møte lag fra flere divisjonene under oss i cupen….. Mulighetene for Bergsøy er at KFK også periodevise mister gutsen – hver og en hadde for å komme til topps – og synes dette er pliktkamp – og de gleder seg til ferja hjem…. Sveler…..

Her ligger Bergsøy sine muligheter – og de vil merke det når KFK faller ned på dette nivået og ”mister” motivasjonen… Da skal dere slå til – gå i angrep med en mann eller 2 ekstra og stikke hardt Lykke til i kveld – bøyer meg i hatten for dere – uansett resultat

Siste spark på ballen

Marvin meinar sjølv at det siste sparket på en fotball før han gav seg på toppnivå og ble spillende trener - er i denne bildeserien under.


(Større bilde)



Kampreferat

































Kampreferat info


Kampreferat som inneholder bilder


Godt kampreferat uten bilder





:: HISTORIKK.com ::