Sjølmål

---

6.oktober 2002 - Bergsøy Stadion

---

Roy Igesund, Steffen Kvalsund

---

Sindre Eikrem,

---

Roy Igesund

---

490 betalande

---

Kampreferat

Bergsøy Stadion var som født på ny. 490 betalande tillskuarar og sikkert over 500 ialt. Det var Bergsøys viktigeste kamp på mange år, og publikum ville støtte laget sitt. Ei dobbling i anntall tillskuarar i forhold til dei siste kampane, for heldigvis holdt endelig værgudane igjen regndråpane når Bergsøy ville lage fotballfest. At det ikkje blei den festen vi hadde håpa på var vår eigen feil. Det starta friskt med Rune stuss og Martin avsluttning. Til sides og over. Og der slutta det også. Utenom ei Frank hedding som AK-forsvaret hadde full kontroll på og gikk utanfor. I den andre enden var det andre bollar. Det virka som AK's nr 7 sentralt hadde kontroll, og venstrevingen Jøran Sandøy skapte farlige sjansar.
At det faktisk tok så lenge som det gjorde før AK scora e litt utruli. Lars sklei, Arve rakk ikkje ballen, og Vegard var for sein. Men spissen bomma åleine med Løseth. Så seinare frå same Sandøy kom det som ikkje skulle skje. Martin M sov litt med ballen i beina, Sandøy snappa den og la inn. Og 0-1 på bakerste stolpe enkelt og greitt. Og det verste; Det var fortent.

Kritikk kan slenges, men det virket mer som kolliktiv svikt som det ofte er i 1.omg på Bergsøy stadion. Det må på en måte et baklengs til for å våkne. Og egentlig; Det hekje vi råda til! Så til det taktiske i denne perioda: Rune såg ut til å ligge i den offansive midtbaneposisjonen, men det vart egentlig litt for langt framme. Mens forsvaret låg for lavt og virka redde for å kome ut så blei det dermed et strekk mellom forsvar- midtbane - Rune/Frank som AK spelarane såg ut til å utnytte veldi bra. Og det hadde vore ingenting å seie på om vi hadde gått til pause med 0-2. Fordi vi skapte en halvsjanse alt etter 1 minutt, dei skapte 4-5 mykje større sjanser. Men heldigvis he vi også litt flaks. Sjølvmål pressa fram av Molnberg som rettar opp sin tidligare feil. 1-1 til pause.
Og som til vanlig så venta vi på at Bergsøy skolle skjerpe sej i 2.omg. Som så ofte før.

Og det gjorde vi også, sjølv om vi også denne omgongen skapte utrulig lite for å vere et heimelag. All ære til AK's forsvarsspel. Kun Martins hedding er verdt å nemne som en stor sjanse. Keeper gjorde derimot ei god redning. Og det var den einaste han trengte gjere dei 90 minutta han spelte.

Den andre enden; Løseth slo faktisk et innlegg i eigen stolpe og ut, farlige døballar og mølje framfor eige mål, og en Lars som prøvde drible to AK spelarar men sklei og mista ballen.

Konklusjon: Vi fortente ikkje meir enn 1-1.

Så til det som nok blir like mykje diskutert etter kampen. 2 raude kort blei utdelt, 1 til kvar startande venstreving. Jøran Sandøy fekk direkte raudt kort etter å ha sparka Rune bakfrå, og sjølv om han meiner Rune brukte unødvendig skuldra for å dytte han overende, så er det rett av dommaren å ikkje tillate at han får sparke etterpå. Uten at ej såg sjølve sparket så virker det som dommaren har rett i den situasjonen. Men over til utvisning nr 2: Roy fekk to gule kort og måtte forlate bana i ei periode Bergsøy hadde taket. Etter dette fall vi sammen.. Sjølv meiner Roy at ingen av dei gule korta var gule kort. Og han har mange med seg på den teorien. Igjen må ej seie at situasjonane gjekk forbi uten at ej kan seie ej såg dei.
Uansett. Resultatet betyr at vi må score borte, uten Roy. 1-1 blir extraomgongar. 2-2 og vi går vidare. Vi he sjanse, men kun om innsatsen er minst 50% høgre.

Bergsøy sitt lag:

Martin Løseth, Børge Remøy, Lars Conradi Andersen, Arve Leine, Vegard Sævik, Martin Molnberg (Steffen Kvalsund), Karl Bjarte Vike, Rune Frantsen, Christoffer Nilsen, Roy Igesund, Frank Sverre Skorpen.

Vedlegg til kampen

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp

Utklipp