Forbausende mange hadde kranset seg rundt Ravns stadig like lekre gressmatte da en gammel kjenning fra sunnmøres arenar Kjell Berentzen satte spillet igang. Han annulerte et mål for hver av partene for desiderte offsider, og viste elles at han fortsatt er en toppdommer. Det er jo helst på nordmørske baner han har operert i en årrekke nå. Ellingsøy sitt mannskap gjorde en helhjertes innsats. Man fryktet tidlig at Bergsøy sin større offensive tyngde ville felle utslaget, men EIL holdt stand ei en time. Til da hadde Bergsøy hatt et visst overtak i spill og sjanser.

I pausen var det langt ifra pessimisme i EIL leiren, selv om de gulblå måtte kjempe mot vind, regn og solgløtt de siste 45 minuttene. Håpet fikk en ny næring da keeper Slotsvik presterte årets redning kort etter avspark i 2.omgang. Det var Jack Pettersen som brente løs et meterhøyt presisjonsskudd fra 17 meter, kloss ved stolpen. EIL keeperen reagerte på innebygt innstinkt, lå rett ut og fanget ballen til flere enn Jack's forbauselse.

Fred Frantzen 2 meter høye knallharde skudd kunne han imidlertid ikkje stille opp imot. Ballen tok i innsida av stolpen så det sang i lettmetallet og spratt inn ved motsatt stolpe. 1-0 til Bergsøy. Ny storredning fulgte, men på hjørnespark styrte Frantzen utagbart inn 2-0 fra kort hold. Rett etter kunne kanskje Fred notert seg for hattrick, men valgte heilt riktig å legge en stikker til Knut Teige som fra 4 meters hold vanskelig kunne unngå å stussa ballen videre inn i målet. EIL resignerte ikkje. De kjemper ufortrødent videre. Mens Bergsøy ikkja akkurat la sjelen i sitt virke for å øke ytterligre.

Banens beste spiller synes vi var Jack Petteresn. Usedvanlig konstruktiv, bare to halvt misslykkede pasninger, teknisk skråsikker. Men fint å jobbe på midtbanen sammen med en slik offervilje som Rune Vike viste. Bergsøylaget var uten svake punkt. Frantzen var noe ujemn, men da han fannt stilen så fikk EIL sitt forsvar store vansker. Eldar Zahl og Egil Vike vart begge bytta inn på slutten av kampen i staden for Jack Petteren og Fred Frantzen. Det var med andre ord 3 brødre på bana ei stund, nemlig Gisle, Rune og Egil Vike. Bjørn Myklebust og Sveinung Frøystad jobbet også godt.