Kampreferat 2005:

Ydmykande tap mot Sykkylven

Sykkylven - Bergsøy 5-1 (5-0)


Steffen Kvalsund

Fredag den 30.april 2005
Sykkylven Stadion

Øyvind Kringstad,

Ca 140 tillskuere

: Kjetil Paulsen (forstua/forstrekte handa si)


Vedlegg til kampen


Sumpen

Kampreferat

Bergsøy har ikkje fått den mest ønskelige starten på sesongen etter to strake serietap. Å tape borte mot Sykkylven er dog ikkje så gale i seg sjølv, heimelaget er et av tre-fire lag som er forventa å kjempe om opprykksplassen i årets sesong. Et tap der Bergsøy gjorde sitt beste, kunne blitt godtatt. Et tap der Bergsøy låg under med 5-0 til pause kan ikkje bli godkjent. Det var rettoglsett en felles kollaps, der ingenting såg ut til å stemme. Sykkylven var mer aggressive, fekk god plass å boltre seg på, fekk god tid med ballen, og fekk verst av alt veldig god uttelling på sjansane.

Irriterande nok var det Bergsøy som burde fått frisparket som førte til heimelagets 1-0 scåring. Ballen blei sent frammover, og BIL klarte ikkje å klarere tross stort overtall. Tilslutt var det enkelt for heimelagets spiss å headde ballen i mål fra 1 meter. 2-0 var egentlig et innlegg, men som dala ned i det lengste hjørnet over en frustrert Tony Sandanger. 3-0 vart satt inn på straffe, flott filma av en Sykkylving som alt for enkelt fekk passere fleire Bergsøyspelarar. Faktisk var det så mange mål imot at det er vanskelig å huske alle, men et av dei to siste måla var iallfall et sleivspark som gikk inn heilt nede ved stolperota. Og Bergsøy? Ikkje så mykje å fortelle om etter dei første 45 minutta. Nokre cornerar blei ganske misslykka, og debutant fra start Ove Kvalsvik hadde et skudd som blei kontrollert utanfor. Det fungerte verken offansivt eller defansivt, og laget har endel å rette på foran neste kamp. Tony Sandanger, som hadde nokre tabber i serieopninga, hadde nok en vanskelig dag i buret.

Etter min oppfatning var det ingen tabbemål denne gangen. Det er utrulig vanskelig for en keeper når motstandaren får kome til så enkelt. Det er heller ikkje så lett å beregne at et innlegg skal dale ned i det lengste krysset, sjølvom mange nok vil meine det er ei keepertabbe. Nei denne kampen må en sjå lenger framme på bana for å finne ut kva som gikk gale. Og sjølv om det kanskje ikkje finns en enkelt syndebukk, så finns det mange. Den kollektive dårlige jobben som blei prestert må for all del gløymast.

Bergsøy hadde et ganske nytt lag igjen til denne kampen. Som meldt før kampen så kunne verken Lars Conradi Andersen eller Christoffer Nilsen være med denne gangen. Det opna for endel nye omrokkeringar. Per Ståle Nykrem har aldri spelt i forsvaret før på A-lags nivå, denne kampen var han midtstopper ilag med Steffen Moltu. På venstreback var Kjetil paulsen og på høgreback seriedebuterte Curt Åge Hauge for BIL.

På midtbanen var det klart for debut fra start for Ove Kvalsvik ilag med Mats Inge Teige, med kaptein Jarl Åge Wågsholm og Steffen Kvalsund på sidene. Preben Hestad og Frank Sverre Skorpen var på topp, med Preben som den hengande spisen. En ting eg sjølv gjerne vil ta kritikk på var at midtbanen blei for lett gjennomspelt iogmed at eg (steffen) blei hengande for høgt oppe på bana. Kjetil Paulsen hadde dermed en vanskelig dag på sin venstreback. Dette blei litt forbedra i den andre omgangen. Preben Hestad blei ofra i pausen for å få inn en ekstra mann på midtbanen, og dermed blei det lettare å halde Sykkylven mer i sjakk. I tillegg vart Bergsøy flinkare til å halde høgt press, som gjorde at heimelaget fikk mindre tid på seg til å leike med ballen.

Det kunne faktisk blitt ei tidlig redusering i den andre omgangen da Daniel Hatløy severte en god crossar med sin fine innleggsfot. Steffen Kvalsund tok den på direkten og traff stolpen. Lenge var dette det nærmaste Bergsøy var scåring, dei fleste langskudda blei ganske behagelige for Sykkylven sin keeper. Frank Sverre Skorpen fekk headda ballen etter en corner, men heller ikkje den fekk den nødvendige retninga mot mål. Omgangens einaste mål skulle kome i det 83.minutt da Daniel Hatløy skar innover fra sin høgrekantposisjon. Steffen Kvalsund tok et overlappingsløp og fekk servert ballen fint slik at både forsvarar og keeper raskt blei utspelde. Det blei enkelt å trille ballen inn i det tomme buret. Daniel Hatløy hadde et fint innhopp igjen, vidare slapp Mats Inge Teige seg meir laus utover i kampen og gjorde en grei jobb, mens Frank Sverre også viste tegn til å ofre seg i duellane til tross for at resultaten ganske tidlig såg ut til å bli stygt.

I det heile var det tydelig at det psykiske spelte en stor del denne gangen. Et mål imot er tungt for et lag som har litt motgang, og to-tre raske mål imot var nok til å knekke Bergsøy før pausen. Det bedra seg, men Bergsøy har mykje meir å gå på. Mot Langevåg neste fredag håpes det at dette vil bli tydelig.

Tilslutt må det nemnast at det unge talentet Kjetil Paulsen måtte sendast til sjukehus et stykke ut i 2.omgangen. Uforskyllt landa Kjetil på si eiga hand, og mange hadde tru på at arma var bråta. Det skulle vise seg å ikkje være så alvorlig som først antatt, men likevel var det en ubehagelig opplevelse både for Kjetil og oss andre. Det er usikkert når Kjetil vil være klar for ytterligare spel når dette kampreferatet blir skrevet. Det kan også nemnast at trenar Tom Beddari meinte dagens beste Bergsøy-spelar var den ubenytta reserven Magne Havnen som tok løpet og henta baggen til Kjetil Paulsen da han måtte sendast til sykehuset.

Laget: Tony Sandanger, Curt Åge Hauge, Per Ståle Nykrem, Steffen Moltu, Kjetil Paulsen, Jarl Åge Wågsholm, Ove Kvalsvik, Mats Inge Teige, Steffen Kvalsund, Preben Hestad, Frank Sverre Kopperstad Skorpen.
Innbytte: Daniel Hatløy (45), og Frantz Frantzen + Alexander Tarberg kom inn seinare i 2.omgang.






1415 Kampreferat



















Kampreferat info


Kampreferat som inneholder bilder


Godt kampreferat uten bilder

(Tom)
Lite info i kampreferat