Det var for så vidt forventa at divisjonens topplag ville knipe poeng mot Bergsøy, men det var bare såvidt det holdt.

Og la oss like godt si det med en gang; når fotballspilet skal utvikle seg til det en så i lørdagens kamp så er det ikke lek lenger- og alt annet enn sunn idrett. Aksla var tydeligvis innstillte på å vinne kampen. Og da det ikke var så lett, tok en i bruk harde midler. Spillet utarta seg til å bli hardt og rått og det vekslet mellom krokfoter, dytting og litt for mange kollisjoner mellom spillerne. Dagens vanskeligste jobb hadde dommer Strandabø, og han kom heller desverre ikke så godt ifra det han heller. Faktisk så viste han denne gangen ut sin egen linjemann!

Scoringen kom i den første omgangen, og målet var lettkjøpt. Bergsøy stillte uten Per Eide, og det merktes tydelig på laget. Skal en si noe positivt om kampen så må det være å berømme innsatsen som begge lag hadde, men det cuppregede oppgjøret hadde liten plass til virkelig fotball. Bil's løpsrekke var for lite effektive foran mål, og skuddferdigheter mangler det mye på. Men spillesmessig kunne kampen like godt blitt uavgjort. Utligningen lå liksom i luften hele tiden. I første omgang var Bergsøy faktisk det beste laget i lange perioder, men det klikket foran målet.

Kjell Almestad spillte en god kamp som centerhalf. Han var rolig og kontant i det elles så hektiske oppgjøret.