Bergsøy møtte et juniorlag eller verre. Dei mangla i tillegg til Ingolf Røren to midtstopparar og en keeper. Så slå dei måtte vi. Og det gjorde vi også.

1-0, Steffen Kvalsund tok igjen en ball, gjekk forbi en, la inn til Roy Igesund som pressa fram ei redning av keeperen. Jarl Åge Vågsholm satte in returen. 2-0, Steffen hadde ballen på venstresida, la inn til Rune Frantsen som fekk tak i ballen og sente den imål. 3-0 skjedde på høgresida, litt mølje i felte som Rune nok engong var sist på. Det som likevel kunne blitt høgdepunktet i kampen var ei fin kontring som slutta med Steffen, han kom springande mot keeper tuppa den til sides istadenfor å skyte, men der va visst bære forsvarara.2.omg starta egentlig bra, vi pressa på og Roy Igesund fekk seg et tidlig mål. Resten av omgongen var dårlig spel. Og ikkje berre pga at vi bytta spelarar ettekvart. Knut-Erik (for Løseth), Anders (Karl Bjarte), Kristian Waage (Christoffer), Frode Myrhol (Roy) og Anders-per (Steffen) kom alle inn.

Formasjonane svikta idet alle ville scåre. Rune blei pluttselig spiss på jakt etter si tredje scåring. Men Frank Skorpen viste målteft og putta dermed to i andre omgong. En omgong vi styrte på et hawaii- vis og burde likevel ha scåra 7 mål til. Ikkje at det er gale å scåre 6 mål, men vi kan trenge målforskjellen, og vi hadde store nok sjansa til fleire mål. Roy Igesund, Anders-Per Vågsholm , Jarl Åge Vågsholm og Anders Hoff hadde diverse forsøk mot mål uten å scåre.

Fornøgd og misfornøgd med litt av kvart. Ingen gule kort, ingen strålande mål, ingen fantastiske prestasjona. Vi gjorde rett og slett berre det vi skolle gjere, henta inn dei tre poenga - og viste at vi e det mestscårande laget i divisjonen.