CFK sikret seg begge poenga på Bergsøy: 1–0

Bergsøy spilte sin svakeste kamp i serien på heimebane denne sesongen, og måtte se seg beseiret 1–0 av CFK (Clausenengen) i går. Det var en typisk blikkenslagers kamp, pent under alt kunne det med fordel begge veger. Når det til slutt ble kristiansunderne som stakk av med fortjenesten, er det i å med hovedårsaken dommer.

Men Bergsøy burde ha ledet i det første omgang. Tre ganger stressa ca 500 tilskuere ballen så nær over stanga! Klare CFK’s anstrengte keeper Finn Andersen å avverge. Første gang da han slo et lumskt Fagerlund-skudd til corner i det 12. min., neste gang da Fred Frantzen var helt igjennom og alene med målvakten, og den siste gangen da Roland Moen smelte til med et kjempeskudd, som keeper fikk avverget på målstreken. Mange vil ha det til at ballen var over streken, men en dommer som ikke er sikker kan aldri dømme scoring på mistanke i slike tilfeller.

ETTER PAUSE

Kom gjestene langt sterkere, og hadde stort sett spillemessig kontroll i denne omgangen. Bergsøy forsvarte seg heroisk, men en avgjørende glipp, helt til det gjenstod 15 min., avgjorde da fikk CFK corner, og en av lagets angripere fikk lov til å føre ballen uforstyrret fram til midt foran buret, der han passet fint til Kjell Pedersen som Bergsøy-buret. Pedersen markerte like godt, og overvant motløse unggutter i hvitt.

CFK lot ikke til å ville gi slipp på ledelsen, og Bergsøy kom svært lite til reelle sjanser i resten av kampen. Asbjørn Myklebust hadde en god sjanse på slutten, men skuddet fant ikke nettmaskene.

BERGSØY-LAGET

var noe ujevnt denne gang. Det virket som flere av spillerne som ikke maktet å finne kamp-rytmen, og det haltet på home-plasser. Best på laget var kaptein Asbjørn Augun og Per Kristian Fagerlund, og keeper Nørvåg viste seg som en av banens beste. Han hadde mange fine redninger.

Hos Clausenengen var Harald Næringsen solid støttespiller i forsvaret. Han spilte seg sterkt opp, den mer forslitte med hodansari i hodet. Ole Olsen viste som vanlig terrier-takter på midtbanen, og angrepet var Ole Stavrum den som voldte BIL-forsvaret mest bry.

Av en eller annen grunn måtte flere dommerplan til kampens slutt oppfattes med misforståelse på en eller annen plan, da han blåste av kampen fem minutter for tidlig og ikke holdt orden på kampens god nok. Robert Iversen hadde han ellers god hjelp av linjemenn av Borchen og Reidar Nilsen.

Lh.