Vi møtte Brattvåg på en flott kunstgressbane i fine speleforhold. Einaste negative en kan seie er at matchballane var på samme nivå som treningsballane vi i Bergsøy sparker i myra etter litt bruk. Men alt låg til rette for en god kamp mellom to lag som trengte poeng.Første halvtimen var mot ett mål. Bergsøy trillet ball på midtbanen, fant godt bakrommet når det trengtest og spelte seg fram til store sjanser.

Tre ganger var Bergsøy kun centimeter fra mål. Steffen Kvalsund skøt i keeper som gav retur, returen skøt Frank Sverre i tverlegger og over. En corner gikk nesten rett i mål, men ble avverget på streken. Og ikkje minst ble det en stor sjanse når Roy rakk ballen før keeper og la inn foran mål, men en forsvarer klarerte før ballen nådde Frank Sverre.Brattvåg skapte ingenting før det hadde gått 31 minutt. Da var det pluttselig to mot to i Bergsøyforsvaret, og innlegget blei banka inn på volley av Ståle Hurlen til 1-0. Utrulig flatterende, og typisk. Og uten å våkne heilt fra sjokket så skulle Brattvåg få prøve seg litt meir.

Dei fleste var nok sikre på at det blei straffe da Kim Vågeskar ikkje tok ballen i duellen med Hurlen like etter. Dommeren dømte hjørnespark, og fekk likevel straffen dei var ute etter. Denna gangen var det Lars Conradi som var borti Colic som ramlet innenfor 16-meteren. 2-0 ble satt inn av Frank Dalhaug.

Før det hadde gått fem minutt blei det imidlertid redusering. Frank Sverre fikk ballen rundt 16-meteren og vendte innover. Han ble feldt i vendinga og dommeren dømte ny straffe. Frank Sverre satte den sjølv imål. En viktig scåring før pause.

Vi følte vi var et bedre lag enn Brattvåg, og fortente iallfall ikkje å ligge under etter halvspelt kamp. Det viktige var no å gå ut å vinne 2.omgang, men det blei en omgang som var prega av meir kjemping og lite ballbesettelse. Ikkje mange pasninger ble holdt innen laga denne omgangen, og heller ikkje mange sjansane blei skapt i nokon av endane.Bergsøy fungerte ikkje på samme måte som før pause, kanskje fordi vi var så desperate etter å scåre at vi gløymte å roe ned. Roy Igesund kom to ganger rundt på kanten, men innlegga blei desverre klarert begge gangene.

Det var Brattvåg som fekk det første målet. Etter 75 minutt snappa Hurlen ballen fra Conradi, ballen endte tilslutt til Colic på bakerste stolpe som ikkje spolerte sjansen. 3-1, og kampen virka punktert. Inn kom derimot Knut Peter Sævik og skapte litt liv mot slutten.

Reduseringa til 3-2 var Knut sitt første obligatoriske mål på A-laget, etter at ballen tilslutt nermast seig seg over målstreken. Knut var nære på ikkje lenge etter. Sprang fra forsvaret og fekk avfyrt ei avsluttning, som gjekk til side for mål. Så tok Roy til å våkne litt meir. Et hardt frispark blei såvidt slått til corner, og seinare et skudd fra skrå vinkel som endte i nettveggen. Rune Frantsen hadde likevel den største og siste sjansen i kampen. Han sto åleine midt på mål, men nådde kun såvidt innlegget med foten. Frå kort avstand gikk avsluttninga høgt, men rett på keeper som fekk slått den til corner. Nermare kom vi ikkje, og dermed må vi sikre oss poeng dei neste kampane for å i det minste sige vekk fra botnstriden.

Laget;
Kim Vågeskar, Kristian Waage, Lars Conradi Andersen, Arve Leine, Martin Molnberg, Steffen H Kvalsund (Knut Peter Sævik 15 min), Christoffer D Nilsen, Karl Bjarte Vike, Rune Frantsen, Roy Igesund, og Frank Sverre K Skorpen.