Dufte mot Tufte. Idag legg vi ut over 60 bilde, og søndag tek vi oss tida til å putte inn meir tekst!

Bergsøy Stadion var proppfull idet Bergsøy A-lag hadde bortekamp i Ålesund mot Rollon. Korleis kunne dette henge sammen? Jau, Tufte mot Dufte kan såvisst kallast en suksess. Aldri før har vi sett bilkø oppover Skarabakken idet vi skulle på kamp. Det var folk overalt, og da snakkar vi om Fosnavågen i regnvær!

(Bildet: Trykk på bildet for å sjå det i full størrelse)

-"Ej trur nesten vi må seie gratullerer med dagen. Ikkje sidan 1980 he det våre så mykje publikum til stades her på Bergsøy Stadion, og det var en kamp mot Bodø/Glimt. Idag er vi så heldige å ha Tufte kjent frå realityserien i TVNorge her, kanskje ett av Norges mest poppulære ikkje-professjonelle lag. Ej vil seie det at det er et scoop av Dufte å få Tufte hit, så vi klappar til Dufte!" (Speeker på Bergsøy Stadion, Odd Kåre Wiik.)

Nerlandsøy og Kvalsvik skulekorpset spelte idet toget frå Fosnavåg sentrum gjekk mot Stadion. Oppmøtet i sjølve toget var så som så, men nok av folk skulle strøyme til etterkvart. En skulle nok tru at regnværet satte en dempar på opplevelsen, men kanskje var regnet berre prikken over i'en slik som det utarta seg. Det blei rett og slett en veldig spessiell affære ut på bana som trulig ikkje har vore så direkte stygg på fleire år på grunn av belastning under våte forhold.

-"Den kampen der var rett og slett GENIAL! Vannpolo, gjørmebryting og fotball i en!! (Innlegg i gjesteboka til tufteil.no)

Fleire og fleire publikummarar pressa seg inn på tribuna, og det var direkte "tjåka fullt". Det nøyaktige tallet i solgte bilettar må vi kome tilbake til, men uansett anntallet så er det over 20 år sidan så mange var tilskuar på en fotballkamp i Herøy. Dette skulle vel tyde sterkt på at det er underholdninga som er det viktigaste når en skal sjå fotball.


(Bildet: Det er ikkje ofte en har måtte gå i kø for å kome seg fram til tribunene på Bergsøy Stadion.)

Så må vi ta det fyrst før vi går til sjølve kampen; En stor og god innsats hadde blitt gjort for å få alt på plass til kampstart. Dugnad av Duftegjengen førte til at alt var så klart og bra som det kunne være. Tred blei kutta i "eksperthaugen" for å få plass til fleire folk, og alt var klappa og klart til en fotbalfest. Dommar til kampen skulle være Kåre Fjørtoft (far til Jan Åge).


(Bildet: Det er lenge sidan det har vore campingvogn som kiosk på Stadion, men denne dagen trengtest det to stykker i tillegg til hovedkiosken for å mette folket.)

Så var det klart for kamp.

-"Denne kampen må være berre show, for på denne bana kan det ikkje spelast skikkelig fotball. (Kåre Fjørtoft var veldig skeptisk til dei skumle speleforholda før kampen blei sparka igang.)

Dufte og Tufte hadde kvar si oppvarming, og det var tydelig at det sto mykje på spel. Under fleire hundre paraplyar var det spente tillskuarar som hadde håp om en fartsfyllt og spennande kamp. Etter endt oppvarming kom laga tilbake til bana med korpset i spissen, og oppstilling og namneoppropet kunne starte. At to av dei største profilane, trenar Erik Torstvedt og Martin Bull Gudmundsen, ikkje var tilstades - det skulle ikkje sette en dempar på noko som helst.

(Bildet: Det tok ikkje lenge før den fyrste susande tacklinga kom)

Kampen starta friskt, og Dufte kom ganske så bra igang. Tufte's Bjørn Tore Hansen måtte klarere nede i forsvar på den fyrste skumle sjansen. Keeper Ehud “Udi” Kafri fekk også nokre tøtch på ballen tidlig i kampen, forsåvidt i motsetning til store delar av resten av kampen. Vass-spruten var ikkje vanskelig å få med seg idet spelarane gjorde sitt beste for å halde seg på beina. Det var tydelig ikkje så enkelt å få med seg ballen i fart, og enkelte gongar kunne en også sjå spelarar gå "på hodet" sjølv uten at ballen var i nærheta.


(Bildet: Speleforholda var ikkje av dei beste, men det var morro å sjå på.)

Publikum var med på notane, og latteren blei hørt i god stereo lyd på alle kantar frå tribuna. Idet Anne Karen Storøy kom på løp og tuppa ballen forbi keeper Udi, så høyrte vi publikums-stønnet. Skulle Dufte få ta ledelsen mot det legendariske Tufte-laget? Ballen stoppa sjølvsagt opp i vatnet på sin vei mot det tomme målet, og Tuftekarane var våkne med å kome fyrst på ballen for å hindre baklengs.


(Bildet: Den fyrste store målsjansen idet ballen stoppa opp i ei søyle på vei mot det tomme buret)

Så skulle Tufte ta meir og meir over banespelet, tydelig under kommando av to av kampens beste spelarar, Pål David Blakely og Øyvind Voldmo Larsen. Dei to langbeinte spelarane kosa seg med en tilnærma Tore Andre Flo teknikk, og med det "ekstra lille" rykket på plass så skulle Duftejentene snart få merke litt press frå målhungrige Dufte. Øyvind Larsen var nok mannen som fekk den fyrste store Duftesjansen, men søyle-skuddet kom ikkje heilt fram til buret. Det var då vi først fekk presantert dagens mest panteraktige spelar ut på bana idet Dufte sin keeper kom som et skudd for å fange ballen. Fryktlaust for både bein og sjødybde stupte ho fram, og ballen blei berga. Pål David Blakely var nestemann som skulle få kome aleine med keeper, men også han måtte kapitulere for keeperens fryktlause stupredning. Publikum hadde blitt introdusert for en keeperhelt.


(Bildet: Pål David Blakely endte i bakken etter Dufte sin keeper hadde slengt seg for å få tak i ballen.)

Men tiltross for heroisk innsats for å unngå baklengsmål så måtte Dufte etterkvart kapitulere. Det kunne sjå ut som at det var Kenneth Lilliegren som var mannen bak skuddet, og denne gangen greidde ikkje keeperhanskane å halde ballen i det faste grepet. Ballen seig seg ned i det lengste hjørnet, og Tufte hadde tatt ledelsen.


(Bildet: Angrepet til Tufta var bra, og Lillegren var mannnen som fyrte av dette skuddet som tilslutt endte imål.)

Forsvaret til Dufte har nok ikkje fått den samme grundige organisasjonstreninga som det Tufte har fått gjennom Egil Drillo Olsen, og berre den modige keeperen gjorde at laget ungikk fleire baklengsmål rett etter 1-0 scåringa. Men fleire mål skulle det likevel bli, og idet Øyvind Larsen sto heilt aleine foran mål med ballen i beina, så måtte det berre bli 2-0. Fin plassering med skuddet, og Dufte hadde fått en stor oppoverbakke å klatre i.


(Bildet: Publikum som måtte opp fekk valuta for pengane idet måla rann inn og situasjonane florerte.)

Nå skal de seiast at det var lit synd at Tufte faktisk blei så suverene etterkvart. Duftelaget hadde store problem med å kome seg ut av sin eigen banehalvdel utover i omgangen, ei bane som forøvrig gjekk frå 16-meter til 16-meter på ei innkorta Stadionbane. Nok av situasjonar gjorde kampen likevel spennande, for her visste en ikkje kva som lurte rundt den neste svingen. Kroppstacklingar, massevelt, skudd og redningar.


(Bildet: Det dukka opp mange spreke situasjonar underveis i kampen.)

Et stykke ut i omgangen kom også den største helten av dei alle, Lars Olav Karlsen, inn på bana. Han var nok ikkje så fryktelig aktiv i banespelet, men er likevel en ganske så poppulær skikkelse hos fansen og blant publikum på tribuna. Den første innvolveringa til Karlsen var det Sirill-Elisabeth som kom seirande ut av, og det var en viss tempoforskjell i den situasjonen.


(Bildet: Dufte sin kaptein Sirill-Elisabeth Thorsen i fint driv.)

Dufte hadde en corner den første omgangen, men ballen gjekk rett i klypene til keeper Udi. Deretter skulle Øyvind Larsen få seg en ny stor mulighet til å øke ledelsen, men nok engang var det ei fantastisk redning av Dufte sin keeper. Det skulle likevel kome fleire baklengsmål, og Tufte sitt "nyinnkjøp" Arne Skjærholt skulle få æra av i skli inn et mål før pause.


(Bildet: Et nytt baklengsmål idet Arne Skjærholt sklei inn et mål.)

Meir sprell etter pausen.

Tufte hadde heilt klart et overtak etter ferdigspelt 1.omgang, og Dufte hadde nok å tenke på fram mot 2.omgangen. Men så var dette da en showkamp, og resultatet var ikkje så veldig viktig egentlig.

(Bildet: Tufte måtte ta turen til garderobene for å varme seg etter en kjølig første omgang.)

No har det seg slik at Herøy har fått istand, og fortsatt jobbar med å få på plass meir, et fantastisk aktivitetsområde. Ballbinge, kunstgras, grasbane, sandvolleyball og basketbane på en og samme plass. Men en må heller ikkje gløyme at Herøy Fritidsbad ligg i samme området. I pausa under kampen var det duka for en høgtidlig dåp av badedyret til Fritidsbadet, og dinorauren fekk det flotte namnet Dino.


(Bildet: Badedyret blei døpt i pausen..)

Men tilbake til festens midtpunkt. Det var klart for 2.omgang, og det skulle bli fleire minnerike øyeblikk. Sjølve banespelet var det fortsatt Tufte som sto for idet Dufte hadde store problem med å gå i angrep, og snart skulle det vise seg at Tufte skulle overkjøre våre lokale heltar, iallfall i målprotokollen. Vi tek ikkje føre oss mål for mål, men nemner bare at mål på mål kom.


(Bildet: Målområdet blei gjørmette idet Tufte var såpass mykje i angrep..)

Regnværet som fortsatte heile kampen omgjorde bana til et basseng. Ikkje alle viste gode symjeferdigheter. Pål David Bakley var derimot en av dei dyktigaste, og viste sine målferdigheter i det Dufte blei fråløpt i forsvar. Dufte sitt lag gjekk opp i liminga idet Tufte tok i det ekstra giret, og det var snart en slik enveiskjøring at publikum håpte Dufte ville kunne få seg et trøystemål.


(Bildet: Pål David Bakley var en av kampens store profilar..)

Dufte skulle ikkje kome inn i kampen før mot slutten, etter at begge lag hadde pøst på alle sine innbyttarar inn på bana. Det var en drøss med fotballspelarar på bana samtidig, og Dufte skulle kome seg lengre fram på bana.


(Bildet: Begge lag var fulltallige mot slutten..)

Også trøyeskiftingar opplevde vi underveis i kampen, og en Tuftespelar hadde knapt fått på seg halve Duftedrakta før Dufte fekk sitt forløysande trøystemål. Stillinga i kampen blei vel noko sånn som 10-1 tilslutt i en underholdande kamp. Det skal seiast at Tufte nok har fått seg en ny flott profil i Rune Frøyland. Venstrebacken var som en eigen underhaldar ut på bana, og dansa for seg sjølv på den gjørmette bana. En dans som få kan gjære etter han.


(Bildet: Det var mykje sprell rundt spelaren Rune Frøyland..)

Målfeiringane var ofte litt ville, og "å tegne snøstjerne" i bakken var en av feiringane. Publikum fekk det morro på stadion denne dagen, og vi trur det kan bli lenge til det blir så mange mennesker på stadion neste gang. Forhåpentligvis treng en ikkje å vente i nye 25 år før det igjen er feststemning på denne bana. Denne kampen vil nok for mange bli huska som den siste store kampen før kunstgrasbana kjem, men for Bergsøy er det andre bollar. Komande laurdag er det skjebnekamp mot Hareid. Om Bergsøy vinn og Rollon taper, så vil Bergøsy halde seg i 3.divisjon om SIF rykk opp.


(Bildet: Laga takka for seg med flotte stup på ei våt bane..)

Sjå fleire bilder frå kampen.

Trykk på bilda under for å sjå dei i større format.

Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde
Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde	Kampbilde