Fred Frantzen

Fakta: Fred Ronald Frantzen ble født 1952. Han står oppført med 375 kampar, 185 seriemål, 13 NM cupmål og dermed totalt 198 mål for Bergsøy. Han var første målscorer på Bergsøy Stadion.

Egenskaper til Fred var blant annet at han var utrolig teknisk, og en spiller som kunne drible 5 mann i en telefonkiosk. Noen kunne mene at han av og til kunne virke så lat og uinteressant i 88 minutter at selv motstanderne "glemte" han - men når kampen var over så hadde han likevel scåret to mål. Og som en annen tidligere storspiller i Bergsøy, Marvin Arnesen, sier:

-"Hvordan er det mulig at en spiller i 25 år kan finte lagkamerater som Knut Igesund på ræva - gang etter gang på trening. Det IMPONERER meg veldig for det er faktisk en stor prestasjon"

For dei som ikke opplevde Fred sin storhetstid på fotballbanen, så har iallfall mange opplevd han på sidelinja med et fotoapparat. Historien er at Fred sin far, Frantz G Frantzen i 1951 som ung skulemann tok over avisen ilag med forfatter Bjarne Rabben. Frantz gav avkall på læraryrket for å satse på avisen. I 1956 var det nesten full stopp, men avisen levde videre. Frantz derimot opplevde en skrantende helse og døde i 1976 berre 49 år gammel. Og det var då at Fred Frantzen, 24 år gammal, tok over det vidare ansvaret med Vestlandsnytt som redaktør.


(Bildet: Ein ung Fred Frantsen)
I 1976 hadde Fred allereie spelt fleire år på Bergsøy sitt A-lag. Han fekk sin debut i 1969 borte mot Volda, i en kamp som endte 1-1. Fred spelte venstreving - og som 17 årig seriedebutant sendte han laget opp i 1-0 etter endel klabb og babb. Han var etter referatet en god erstatter for Jack Pettersen som hadde gått til Hødd. Bergsøy sin storscårer scåret altså allerede i sin første kamp. Les referatet under.

Fred debut

Bergsøy feira dette året 25 år jubileum, og feira dette liksågodt ved å sikre seg opprykk til 3.divisjon. Da det tredje høgste nivået.

(Bildet: Kampen om Fylkesmesterskapet i 1969, mot Bryn. Bergsøy hadde alt sikra opprykk, men tapte her 1-2 om å bli best i fylket. Bildet viser litt av baneforholda den gangen, at ikkje alt var på topp. Bergsøy sitt mål ble satt av Sveinung Frøystad som utnytta et tilbakespel som stoppa i ei søle. Bergsøy skulle spille denne kampen på heimebane, men fekk ikkje Huldalen godkjent - noko som førte til at kampen ble spelt på Langevåg Stadion.)

Etterhvert skulle Fred vekse sterkere inn i Bergsøylaget og i 3.divisjon. Utover på 1970-tallet starta Fred å bli stabil målscårer. 16 mål på 19 kamper i 1973, og 19 mål på 18 kamper i 1974. I 1975 scåret Fred 5 mål i en kamp for A-laget, borte mot Aksla i en kamp som endte med 6-3 siger til Bergsøy. Ikkje mange Bergsøyspillere har prestert å putte fem mål i en og samme kamp, men vi vet Frank Sverre Skorpen gjorde det i en kamp i 2011 der Bergsøy slo Surnadal 9-2.


(Bildet: Fred Frantsen ble den første til å scåre på heimegras. Første kamp på Bergsøy stadion i 1972 mot Åndalsnes, en kamp Bergsøy tilslutt tapte 1-2. )

Kanskje har Fred Frantzen fortsatt Bergsøyhistoriens raskeste mål? Han husket målet godt:

- "Vi spilte hjemme mot Bud. I det vi skulle ta avspark så jeg at keeperen sto heilt ute ved 16-meteren. Jeg rettet på kne-beskytterne og hvisket til Teige: "Slå ballen rett til meg". Han trillet ballen tre-fire meter, og jeg dro til. Fikk fulltreff samtidig som vinden var med på å gi ballen ytterligare fart. Kula steig og steig, og føk over Bud-keeperen som løp hjelpesløst bakover. Mål etter fem sekunder!"


(Bildet: Det har vært diskutert i hele høst i fotballkretser hvorvidt Fred Frantzens scoring mot Bud etter bare noen sekunders spill, var årets raskeste mål i Norge. Kampen var 5-7 sekunder gammel da ballen trillet over Buds målstrek til fortvilelse fra "stand-in keeper" Roy Stranden. Harald Thorseth fikk foreviget den historiske scoringen. Fred smellte til på direkten etter avspark fra Knut Teige (50 meters skudd). Keeper sto på 16-meteren, oppdager ballen for seint, og dermed en rask ledelse til Bergsøy. 900 såg kampen denne gangen i gode værforhold. )

I 1976, samme år som Fred overtok redaktøransvaret i avisa, hadde Bergsøy også ett av de beste cupåra i klubbens historie. Laget kom den gang for første gang i klubbens historie til NM 3.runde. I første runde slo Bergsøy Tornado på bortebane med 3-2. Og det smakte nok godt da Bergsøy slo "storebror" Hødd med 2-0 i Fosnavåg i runde 2. Kjetil Hasund for Hødd gjorde så godt han kunne, men Knut Teige headdet inn kampens to einaste mål. Fred var nære på å scåre.

I den tredje NM runden spelte Bergsøy mot Molde på Molde Stadion. Bergsøy sjokkerte moldenserne ved å scåre allereie etter ett minutt, men Åge Hareide og Odd Ivar Moen ordna 2-1 til Molde.


(Bildet: Fred Frantsen i drivet )

Så har vi sjølvsagt det som mange naturlig nok vil rekne som Bergsøy sin gullalder. Bergsøy toppet tabellen i 3.divisjon i 1980 over lagene Skarbøvik, Tornado og Ålesund, og ble klar for 2.divisjon året 1981. Hødd skulle gå den andre vegen fra 2.divisjon og ned til 3.divisjon - så 1981 var året Bergsøy var en divisjon over både Hødd og Ålesund. Fred Frantzen var no sjølvsagt ein viktig brikke i laget.


(Bildet: (Bildet; Bergsøyjubel etter opprykk - siste og avgjerande kamp borte mot Sverre i Levanger. Bak fra venstre; Ivan Myklebust, Kjell Rønnestad, Arthur Almestad, Asbjørn Myklebust, Svein Arne Møller, Knut Igesund, Fred Frantzen, Johs Nørvåg. Foran fra venstre; Kjartan Paulsen, Martin Pettersen, Frode Wilhelmsen, Bjørn Prytz, Jack Petteresn, Øyvind Møller, Bård Ottesen, Trond Paulsen, Bjørn Myklebust) )

Fotballinteressen var på topp i 1980 da Bergsøy kjempet om opprykk. Fred Frantzen hadde tidligere ordnet to mål i en 3-1 siger på heimebane mot sjølvaste Ålesund,og målscåreren til Bergsøy hadde hatt en god sesong. Det skulle bli kamp til døra. To kampar gjennsto av sesongen, og Bergsøy skulle spele heimekamp mot Tornado. I kampreferatet sto det at 1700 tillskuerar hadde møtt opp på Bergsøy Stadion, men det var 2346 betalande tillskuerar denne dagen. Bergsøy måtte vinne, men mangla samtidig sin storscorar Fred Frantzen som var ute i suspansjon.

-"Det er nesten så det tar nattesøvnen. Og så akkurat nå - jeg som ikke har stått over en eneste kamp siden 1974. Har hatt et utrolig hell sånn, aldri skada. Men vær sikker på at Bergsøy akter å vise at de kan klare seg uten meg. Og jeg er overbevist om at vi skal klare brasene. Jeg vet ikke om jeg tør se på. Blir vel med i oppladninga, kan vel bidra der. Men når kampen blåses av stikker jeg mest trulig av" (Fred Frantzen i et intervju før kampen) Trond Paulsen ordnet to mål som vikarspiss i Fred sitt fravær og ordnet viktig 2-0 siger, men det var den avgjerande kampen mot Sverre skulle ordne dei store jubelbrøla. Stemninga var til å ta og føle på alt ved frokosten søndagsmorgen. Vel framme i Levanger var Knut Igesund allereie i treningstøyet før dei andre hadde rukke å kome i garderoben. Det skulle ikkje slurvast med oppvarminga.

På stadion var det et hav av røde og kvite fargar frå den store supportergjengen som hadde møtt opp. Bergsøy måtte klare et minst like godt resultat borte mot Sverre som det Skarbøvik skulle klare heime mot Neset. Det starta dårlig. Spelarane var nervøse og spelte anspent og ukonsentrert. Det var ikkje fine ord som blei sagt i pausen for å vekke innsatsen til livs.

Det einaste positive med 0-0 til pause var at det også sto 0-0 i Skarbøvika. Etter 54 spelte minutter tok Skarbøvik ledelsen, og SIF hadde passert Bergsøy på tabellen. Skulle Bergsøy ta tilbake tabelledelsen? Angriperane Frode Wilhelmsen og Fred Frantzen hadde hittil i kampen vore uvanlig anonyme.


(Bildet: Fred Frantsen kjører stil i moten ute til venstre )

Ting kunne tyde på at det store håpet Fred Frantzen ikkje hadde dagen. Fleire gongar gav han beskjed til laglederbenken om å bli bytta ut, men kvar gong fekk han beskjed om å spele "to minutt til". Etter 57 minutt var Bergsøy oppe i 1-0 etter scoring av Frode Wilhelmsen, men Sverre utligna til 1-1 et kvarter før slutt. Samtidig var SIF oppe i 3-0 ledelse. Skulle alt rakne? Minuttet etter Sverre si utligning fekk heimelaget også et mål annulert for offside.


(Bildet: Frode Wilhelmsen har tverrvendt inne i Sverre-feltet, og gir her Bergsøy 1-0 )

Sverre kunne gå mot nedrykk med tap, og hadde ingen planar om å gi seg lett. Heldigivs for Bergsøy skulle Fred Frantzen snart sette den viktige 2-1 scoringa. Kort tid etter Sverre fekk sitt mål nummer to annulert, og to og eit halvt minutt etter 1-1 scoringa, fekk Frantzen ein løpeball. Han driblet seg til skuddposisjon, og satte ballen kaldt mellom beina på keeper og inn i motsatt hjørne. Den trilla såpass svakt at en Sverre-back var nær i å nå den igjen. Gjett om jubelen var høg hos Bergsøybenken!

Så kom spikeren. Et frispark blei slått fram av Svein Arne Møller, og ballen gjekk mellom to Sverre-forsvararar som ikkje blei einige om kven som skulle ta ballen. Frantzen lot seg ikkje be to gongar, og fekk score frå kloss hald.

Enorme gledesscener utspant seg i garderoben idet sigeren var sikra. Mange av spelarane berømma også dei "der heime", ektefeller som har måtte finne seg i at mannen har vore på trening og kamp både kveld og helg. En beveget fotballformann Kjell Sævik takka for innsatsen og var ikkje sein med å ta fram "sjampisen". -"En fantastisk følelse", var hans første kommentar etter at han fekk summet seg. Trenar Asbjørn Myklebust hadde vore med på å spelt laget opp frå både 5. og 4.divisjon, og har proff-fortid som spelar i Vest-Tyskland, men kommenterte at -"Dette er det største jeg har opplevd i fotball. Det er rett og slett ubeskrivelig".

Fred Frantzen hadde scåra 22 mål på 22 kampar i 1980, og han og lagkameratane var no klar til å prøve sine ferdigheter på det nest høgste nivået i Norge.

Det skulle vise seg å bli tøffare, og Bergsøy klarte ikkje å få ballen imål i nokon av dei tre første kampane mot Sogndal, Steinkjær og Tromsø. Men det var ikkje fordi Bergsøy var dårlige. I åpningskammpen heime mot Sogndal ble det 0-0, og Fred ble godt pakket inn av forsvaret. Kampen viste likevel at Bergsøy var fullt på høgde med motstanderne. Mot Steinkjær var Bergsøy ret og slett uheldige, og Fred hadde blant annet et frispark som small i krysstanga. I Bergsøy sitt første møte med nordnorsk fotball, borte mot Tromsø, innrømte heimelaget at dei til tider hadde englevakt. Til tider var Tromsø panisk i forsvar, og kampen levde helt til siste slutt.



Kanskje den mest minnerike kampen fra oppholdet i 2.divisjon, var den neste kampen heime mot Bodø/Glimt. 2302 tilskuere var på plass for å sjå at Fred Frantzen skøt inn det første målet. Bodø/Glimt snudde senere kampen til 1-3, før Fred igjen var fremmpå og reduserte til sluttresultatet 2-3. Målkontoen var åpnet med to mål. Og det ble to mål til Bergsøy også i neste kamp, borte mot Molde. Fred Frantzen og Trond Paulsen såg ut til å ha sikret den første sigeren, men Åge Hareide reduserte til 2-1 før Per Arne Åse scåret minuttet før full tid.


(Bildet: Bergsøy sin første siger i 2.divisjon kom i den 6.kampen. Fred Frantzen satte inn 1-0 fra frispark etter 40 minutt mot Nessegutten. I neste hjemmekamp scåret Fred også ett av årets vakreste, en prosjektil i 2-0 siger mot Kristiansund.)


(Bildet: Fred Frantsen i form mot Ellingsøy i 1974. Fred scårer 2 mål i en 5-0 siger )

Fred Frantzen og Trond Paulsen senket også Molde på hjemmebane med 2-0, og Trond Paulsen scåret 3 mål i en 4-1 siger mot Tromsø. Men på bortebane ble det bare 2 poeng på hele sesongen, og ikke nok til å berge plassen. Det ble en sisteplass med 14 poeng, nedrykk ilag med Nessegutten på 16 og tromsø på 17 poeng.


(Bildet: Fred Frantsen i form mot Ellingsøy i 1974. Fred scårer 2 mål i en 5-0 siger )

Så mykje statistikk har vi ikkje fra 1980 og 1990 tallet, men Fred strakte si karriære på A-laget til 1994. Siste lagbildet vi finner han på er i 1992. Tilslutt viste statistiken at Fred Frantzen trona øverst på adelskalenderen med 375 kampar for Bergsøy - 64 kampar fleire enn Trond Paulsen på andreplass. Kampantallet opparbeida Fred seg gjennom mer enn 25 års A-lagsspel, ifølge vår statistikk fra sesongene 1969 til 1994. Og slik var historia i 20 år, at ingen kunne måle seg med Fred Frantzen på toppen av lista. No viser det seg imidlertid det nettopp i 1994 var det ein annan som starta si karriære på A-laget, og som dei neste nærmare 25 åra ville opparbeide seg kampar og gå forbi Fred på adelskalenderen. Det var Frank Sverre Skorpen som fra 1994 til 2018 har spelt over 426 kampar.




(Bildet: Angrepstrio med krutt. Junioren Rune Vike flankert av Fred Frantzen til venstre og Knut Teige )

Vi som var på treningar også lenge etter at Fred var ferdig på A-nivå, ja både 10 og 20 år etter - kunne fortsatt mange ganger få et glimt av gamle kunster av Fred Frantzen. En avsluttningstrening på Bergsøy Stadion ligger friskt i minnet om en som var så mykje eldre, men som ved kvar avlslutting viste at det ikkje er nødvendig å skyte så hardt en kan. Fred satte ballen kontrollert i hjørnet hver gang, mens vi andre måtte hente ballene både her og der. Andre som har møtt Fred på bana har også andre minner, som Willy Nesset på Hareid som har sagt eg må hilse å si at han fortsatt kjenner det i skinka etter eit hardt Frantzen skudd. Men det skytes mindre no av Fred, og avisen vestlandsnytt har han også solgt. Tiden har kome til å gå inn i pensjonistenes rekker.

- Avgjerda om å overlate avisverksemda til ein annan aktør har gradvis modna. Eg nærmar meg pensjonsalder og har hatt ansvaret for drifta av Vestlandsnytt i over 40 år, seier eigar og dagleg leiar Fred Frantzen i ei pressemelding og legg til:

- Det er sjølvsagt ikkje med lett hjarte eg har kome til denne konklusjonen, det å overlate livsverket til andre, - men alt har si tid. Etter lang tids vurdering av fleire alternativ, og utifrå ei totalvurdering, har eg kome til at Sunnmørsposten er det rette valet med tanke på å vidareutvikle og føre Vestlandsnytt inn i framtida.Vestlandsnytt vart skipa av Olav Aurvoll i 1935. På midten av 1950-talet tok Frantz G. Frantzen over som eigar og drivar, ei rolle Fred Frantzen vidareførte etter faren sin bortgang tidleg på 70-talet.


(Bildet: Frå venstre Lidvar Flydal i Sunnmørsposten og Fred Frantzen i Vestlandsnytt. )


(Bildet: Trubadurane Bjørn Prytz og Fred Frantzen frå Fosnavåg innbyd til allsong og underhaldning, med både åndelege og verdslege songar )

Det var i 1964. Bergsøys lettvektlag skulle møte Fart frå Hatlane i Sunnmørspostens gutteklubb-cup. Jeg var kaptein på laget. Men så viste det seg at motstanderen hadde ei jente som kaptein, Siv Kalvø. Sjenert som jeg var turte jeg ikke gå fram og hilse på henne, og sendte en kompis til midtlinja i stedet!

Fred Frantzen smiler bredt over minnet, smilet er ofte på lur hos denne sympatiske Herøy-væring som minst av alt sivilt liknar det vi i sportsjournalistikken kaller en "livsfarlig" angriper. Beskjeden, ja - sjenert sitter han foran oss og vifter vekk alt som lukter av ros. Derfor blir det vår oppgave å opplyse om: Fred Frantzen (28) er en av fylkets beste målspottere de siste seks-sju åra. En uberegnelig spiss, flegmatisk, stikker innimellom når forsvareren trur han har kontroll. En kald fisk i "boksen". Han har så avgjort levert sitt bidrag til at Bergsøy nå kniver om plass i neste års 2.divisjon.

- Men du får ikke være med i den viktige kampen mot Tornado i morgen. Tre gule kort, og automatisk suspensasjon fra en match. Ergelig?

- Du må ikkje snakke, farr! Det er nesten så det tar nattesøvnen. Og så akkurat nå - jeg som ikke har stått over en eneste kamp siden 1974. Har hatt et utrolig hell sånn, aldri skada. Men vær sikker på at Bergsøy akter å vise at de kan klare seg uten meg. Og jeg er overbevist om at vi skal klare brasene. Jeg vet ikke om jeg tør se på. Blir vel med i oppladninga, kan vel bidra der. Men når kampen blåses av stikker jeg mest trulig av.

Og om det går galt for Bergsøy så er det ikke første gangen. Men en skal ikkje ta noko på forskudd. 2.divisjon vinker i det fjerne. Hvordan har det seg at Bergsøy makter å få fram et så bra lag?

- Mange årsaker. Først og fremst kameratskapet er helt fantastisk. Dessuten har vi, i motsetning til endel andre, alltid bestrebet oss på å ale opp spillerne sjølv. Har aldri kommet "uromomenter" utenfra som kunne representert en fare for miljøet. Se på årets Bergsøylag. Ungdommer som Frode Wilhelmsen og Øyvind Møller, de kommer fra egen stall og har hatt stor betydning for vårt gode spill. Det er også lite snø i Fosnavåg, og det betyr at fotballen ikke mister idrettstalent til andre idrettsgrener. Men det kan hende det forandrer seg, vi har fått idrettshall og det kan hende det forandrer seg. Jeg tror Bergsøy er gode nok til å spille i en divisjon høgre. De lovende ungguttene har ambisjoner og trener masse.

Frantzen er velkjent for å stå med hoftefeste noen meter inne på motstanderens banehalvdel mens lagkameratene tackler livet av seg for å holde angriperne unna. Vi spør han når han sist var tilbake i forsvar for å hjelpe lagkameratene:

- (Kort latter). Joda, dette med hoftefestet stemmer nok. Det har nok sammenheng med at jeg aldri har ært noen treningsnarkoman. Har ofte dårlig samvittighet når jeg ser de andre kjempe med blodsmak i munnen. Men det har alltid vært min oppgave å ligge på topp, putte ballen i nota. Jeg vet ikke, men de fleste lag har vel en spiller som ligger fremme på lur?

Til spørsmål om andre klubbar har frista: - Nei, det nermaste må være etpar småkontakter med Hødd. Men historia forteller om svært få overgongar mellom desse to klubbane. I farta kommer jeg bare på Knut Teige og Jack Pettersen. Jeg har alltid vært bundet til Fosnavåg, og det har sammenheng med jobben. Far min overtok som redaktør i Vestlandsnytt i 1952 etter den legendariske Olav Aurvoll. Litt etter ble jeg med i gamet, og har arbeidet her siden jeg var 16-17 år. Da min far gikk bort i 1976 var det naturlig at jeg tok over butikken. Og jeg stortrivst som redaktør. Jag kan overhodet ikke tenke meg annet yrke. Her er du med på alle plan. Monterer sidene, står ved pressa, lemper unna avisene.

Vi spør om bladfyk og fotballivet, blir det tid til alt?: - Hadde det med i kontrakten. Du skulle vel helst spurt kona, men jeg synest det går bra. Hun tar det fint - til å være frå Ørsta (legger han humrende til).

En kald fisk i boksen. Ballen limt til beina. Raske kliv, og et velplassert skudd forbi keeper. Frantsen utdyper: - Det har blitt tettere markering i fotballen, mindre rom å boltre seg i. Men jeg vil likevel hevde at det lønner seg å ha to tiendedeler ekstra idet en stor målsjanse dukker opp. Jeg tror faktisk nøkkelen til mine scoringer ligger her. Jeg sender sjelden av et "feber"-skudd. Prøver heller å orientere meg en smule først.