Harald Berg ble den avgjørende spilleren. Uten denne 39 (!) årige mannen med det strategiske blikket og evne til å slå raske pasninger, hadde nok aldri Glimt vunnet denne kampen. I teorien vet den enkelte spiller hvordan det skal gjøres, men Harald Bergs demonstrerte det i praksis.

Heimelaget tok føringa då Frantzen scoret sitt første etter at Knut Teige hadde heddet ballen fram. Men midtvegs i omgangen sto stillingen 1-1. Berg ordnet et av vårens underligste flausemål. Han sendte ballen i en slags slalomkurs, den sneiet flere, og keeper Nørvåg var forståelig nok på veg mot feil hjørne.

Senere nikket Sturla Solhaug knallhardt inn 2-1 til glimt. Glimt gjorde to mål på fem sjanser, Bergsøy 1 på to sjanser.

Etter pause hadde hvert lag tre store sjanser, og begge lag lyktes kun en gang. Først traff gjestene stangen. Før Bergsøy fikk et mål anulert for angrep på keeper. Så ble det 1-3 til Glimt etter at Ove Andreassen skaut et kontant skråskudd. Deretter kom Bergsøys beste periode. Frode Wilhelmsen satte ballen til Fred Frantzen som ikke var heldig med avsluttningen. Men heldig var sannelig heller ikke den internasjonale keeperen Jon Abrahamsen heller.

Stillingen var 2-3 og Bergsøy satset for fullt etter utligning. Den kom ikke. Trond Paulsen var klart den beste på Bergsøy denne gangen.