Profil: Olaf Brathaug
Profil:
|
|
Olaf Brathaug
"Alle snakker om engangsberøringer av ballen, men ingen gjør noe med det. Minner meg om en flokk politikere. De snakker og snakker om saker og ting, men ingen gjør noe med sakene".
Dette er et tilfeldig utdrag fra en Pravda-utgave. Pravda er russisk og står for "Sannhet", og tekstane denne personen skreiv var sannheten om det som skjedde på fotballbana. Vi snakkar om ein mann kjent for sitt gode humør, sine kjappe replikker og sin smittande optimisme: "
Det er forkastelig å ta imot ballen uten på forhånd å ha klart for seg hvor den skal leveres" (Utdrag fra Pravda)
I Moltustranda var han med på å bygge opp klubben. Allereie i 1951 blei Brathaug og Moltustranda IL takka for premiane dei hadde gitt til eit skuleskirenn på Moltu. Han var med i det fyrste styret som kasserar, og var formann i klubben i tida 1955-1960, kanskje også meir, og kan kallast ein av pioneerane for Moltustranda IL. Brathaug var keeper på Moltustranda sitt fotballag til etter han var passert 40 år.
"For meg ser det ut som foten skyter før tanken er kommet ned til foten. Men det er tanken som skal bestemme retning og høyde. Spillerne burde gjerne ta et lynkurs i trigonomitri" (Utdrag fra Pravda)
Olaf Brathaug i Fosnavåg
Så kom han til Fosnavåg og starta å arbeide hos Gerhard Voldnes AS og det fotballmiljøet der var. Etter han kom inn i Bergsøy tok han på seg mange oppgaver.
Han var i mange år oppmann for Bergsøy A-lag, men hadde også fleire andre roller. Vi kan prøve å summere opp nokre av dei vi har klart å snappa tak i:
Varamann i styret 1969 ,Kasserar 1971 ,Formann i fotballgruppa 1972, 1973, 1974 ,Nestformann i fotballgruppa 1974/75 og 1976 ,Oppmann i 1977, 1978, 1979, 1986, 1988, 1989, 1990, 1991 ,Nestformann i styret 1979, 1981
Da Bergsøy fekk laga klubbvimpel så overrekte Brathaug den aller første vimpelen til Moltustranda IL i 1975.
Olaf Brathaug mottok også Sunnmøre Fotballkrets sin Fotballstatuett i 1989.
"Dette var en kamp hvor vi vant mer enn ventet selv med tap" (Utdrag fra Pravda)
I 1992 var den spreke pensjonisten passert 75 år, og var fortsatt med laget i både oppturar og nedturar. Klubbavisa "Pravda" hadde no blitt godt kjent for dei som var med på A-laget, der kampane blei beskrevne ned til den minste detalj. Det var statistikk på antall sjansar, corner, balleinnhav og tilogmed ei kvalitetskurve på spelet. Etter kvar kamp deler han ut eit A4 ark til spelarar, leiarar og fotballvenner si Pravda-sannhet om kampen som hadde blitt spelt.
-"Eg ser dei etterkvart har teke etter meg i Italia og andre europeiske land", seier Brathaug.
Han presterte ikkje berre å skrive humoristisk og godt, men også saklig og faglig. Det var avogtil vurdering på kvar enkelt spelar, og rett og slett var Pravda frå kamp til kamp noko dei fleste spelarane såg fram til å lese - iallfall så lenge dei ikkje hadde spelt veldig dårlig.
Han blei æresmedlem i Bergsøy i 1995 for sitt mangeårige engasjement innen fotballgruppa. Det var leiaren i hovedstyret Bodil Notøy som overrekte prisen til Brathaug. -
"Klart det er kjekt å verte æresmedlem, men eg synes nesten det er ein for lettvindt heider. Alt eg har gjort for Bergsøy har eg nemlig gjort av glede. Det har såleis ikkje kosta meg noko ting. "
Pravda
Historikk.com har scannet omtrent 100 Pravda-utgaver ifrå perioden 1991 til 1997 som Olaf Brathaug skreiv. Dei kan en sjå på denne sida: Trykk her
Vi kan runde av med nokre flere tilfeldige sitater fra diverse Pravda-utgaver:
"Det er ikke så tungt å tape når man blir vandt med det"
"Erlend. Stø som en bjørn. Rask som en panter. Rydder opp som en gentlemann."
"En stund lurte jeg på om Tom hadde vært innom London og hentet Ravanelli. Jeg tok feil".
"Vi satt på pinebenken i over en halv time. Da reiste Asbjørn Almestad seg opp fra stolen. Dette blir det ingenting av. Han gikk til kaffe. Han kom tilbake etter 5 minutt. Da var stillingen 3-1 til oss."
"Han ropte så det hørtes. Ej kjøme Are. Og han kom. Ja, som en vind".
"Henning og Lars liker å løpe og de løper fort. Det er en kjent sak. Denne gang svevet de over vannet, men det brast. Jeg har bare hørt om en herfører som gikk over vannet, men det er lenge lenge siden."
"Vår lille store Vegar ble fulgt med argusøyne. Det var dårlig debyvær for han, men han besto prøven med glans. Ble puffet i lange kast av sin store motstander men faller lett og behersket. Jeg tror ikke han tok skade av det - var like blid. Vegar er spretten og dette var ingen sprettbane."
"Dette var kampen mellom gresshopper og skjellpadder. Vi virket som sinker i forhold".
"Tre sjanser og fire mål. At det går an."
"Ballen var ikke til å se før den stoppet i nota. Trafikken på Borgundveien stoppet også opp, de trodde det var kannonade og krig."
"Paul Bøe sier: Det er oppe i hode det er noe galt. Normalt skal det gå fra hode og utføres med beina. Hos våre gutter synes det å gå fra beina så opp til hodet. Da først ser man om det er galt, og det er det som oftest."